Vår visjon

Vi ønsker å være den beste barnehagen for VÅRE barn

Med dette som utgangspunkt tar vi tak i de forutsetningene vi har for å skape den gode barnehagen! Vi som jobber her ønsker å yte vårt beste for at alle barna som går i Solvang Barnehage skal få med seg gode opplevelser og minner fra tida de gikk i barnehagen. Vi har et mål om å gi barna et best mulig grunnlag for livet etter barnehagen, men minst like viktig er livet «her-og-nå»; det skal være fint å gå i Solvang barnehage! Og når foreldrene leverer barna om morgenen skal de føle seg trygge på at barna blir tatt vare på og har det bra.

Høsten 2008 utarbeidet ansatte i Solvang Barnehage visjonen «Vi ønsker å være den beste barnehagen for våre barn», og felles standarder for hverdagslivet og personalsamarbeidet i barnehagen. Det har alltid vært viktig for oss å ha en felles plattform for det pedagogiske arbeidet vårt, og det har vært viktig å skape samhørighet og enighet om det vi faktisk gjør i barnehagen.

Vi har beholdt visjonen vår, men våren 2015 reviderte vi verdiene og standardene våre. Dette gjorde vi for å sikre at vi fortsatt har en enighet om det arbeidet vi skal gjøre og at vi sikrer at vår visjon og våre verdier blir videreført til og av nyansatte. Det kommer også som en naturlig fortsettelse av at barnehagen og samfunnet rundt forandrer seg med tiden.

Visjonen, verdiene, vårt pedagogiske grunnsyn, standardene våre og vårt «Solvangske årshjul» skal være med på å sikre den kvaliteten vi ønsker å gi i barnehagen, og være et redskap for å vurdere det arbeidet vi gjør. Samtidig som vi skal sikre gode utviklingsmuligheter for barna skal vi også skape gode samarbeidsarenaer for ansatte og foreldre.

Vi vil få fram det beste i alle.

Pedagogisk grunnsyn

Pedagogikk defineres som læren om undervisning og oppdragelse. Pedagogikk kan ikke sees isolert. Alle bidrar med sitt, både voksne og barn. Vår pedagogikk og vårt menneskesyn danner grunnlaget for hvorfor og hvordan vi gjør som vi gjør i barnehagen.

Få barn og faste voksne er et godt utgangspunkt for å skape trygghet. Ved å trekke dagliglivets gjøremål inn i barnehagen kan barna også bruke disse opplevelsene i leken. Små barn lærer mye gjennom etterligning. De voksne er hele tiden modeller for barna og barna tar etter og gjør som de voksne i deres nærhet. Dette er det viktig for personalet å ha et bevisst forhold til.

Vi mener at barna har krav på engasjerte voksne. Med det menes at vi som voksne må bry oss om barna, bruke tid på å forstå hva de gir uttrykk for i forskjellige situasjoner. Med andre ord må vi voksne prøve å se saker fra barnas perspektiv og synsvinkel. Vi vil være tilgjengelige, deltakende og undre oss sammen med barna.

Vi vil at både barn og voksne skal føle trygghet og tilhørighet. Barnehagen skal være en plass der barna kan være seg selv, tørre å vise glede, sorg og sinne – og alle får bidra med sitt. Dette krever at vi voksne evner å se barna som enkeltindivider og gir rom for individualitet samtidig som vi arbeider for å skape gruppefølelse og tilhørighet til gruppa. Likeverdig behandling vil si å ta hensyn til den enkeltes forutsetninger, og ha rom for alle. Vi vil være åpne for barnas innspill og la dem få muligheter til å påvirke egen hverdag samtidig som vi setter tydelige grenser når det trengs.

Et lite menneske utvikler seg mer i løpet av de sju første årene i sitt liv enn det gjør i resten av livet til sammen. Vi mener at denne perioden i et menneskes liv har stor verdi i seg selv; ikke bare som en forberedelse til voksenlivet! Gjennom å gi barna ekte opplevelser gir vi dem et godt grunnlag å bygge videre på, i lek og læring.

Det pedagogiske grunnsynet til Solvang Barnehage er forankret i Rammeplan for barnehager og vi er opptatt av å være et miljø som formidler respekt og åpenhet for andre. Her står det at det er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring som danner utgangspunktet for den danningsprosessen som skjer i barnehagen. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og i samspill andre  mennesker og er en forutsetning for vårt demokrati.

Vi bygger vår pedagogiske plattform på blant annet Vygotskij sin sosiokulturelle læringsteori. Kort fortalt går dette ut på at et det vi gjør sammen med barna i dag fører til at de senere mestrer det alene. Læring skjer nesten alltid i interaksjon med andre mennesker. Når barn er i aktivitet, når de leker og «jobber», når de gjør noe, så skjer det hele tiden læring; også når vi som pedagoger ikke har planlagt at de skal lære noe. Han sier at lek er en rik og viktig aktivitet som ligger til grunn for barns læring.

Anerkjennelse og relasjoner er viktige begreper for oss når det gjelder vårt syn på hvordan barn skal kunne oppleve den gode barndommen i barnehagen. Her støtter vi oss på Jesper Juul og Herdis Palsdottir sine tanker, som sier noe om barns utvikling av selvfølelse; som har noe med hvordan vi er innerst inne. Det er viktig å bli anerkjent for den man er og ikke hva man gjør. Anerkjennelse er hovedkilden til utvikling av god selvfølelse sier Juul. Både Juul og Palsdottir sier at vi som voksne må sette klare og tydelig grenser for barn; de kan ikke ta egne selvstendige valg før de har vært i livet en stund og erfart hvordan det kan gjøres. Vi er nøye på hvordan vi bruker språket og vi sier «jeg vil at du…» når vi vil at barnet skal gjøre noe. Det er den voksne som er ansvarlig og viser de små den rette vei. Samtidig er vi oppmerksomme på å gi barna valgmuligheter der de er i stand til å ta egne valg. Vi starter i det enkle og barna lærer seg etter hvert å bli ansvarlige for sine egne valg. Dette harmonerer godt med «7 gode vaner» som er et verktøy vi bruker nettopp for å utvikle barnas sosiale kompetanse i vid forstand, og her er det viktigheten av at vi alltid har et valg som ligger til grunn. Og hele tiden er det barnets mestringsfølelse som er i fokus; vi vil legge til rette for at barna skal klare å bygge røtter og styrke sin selvfølelse gjennom å få kunnskap om ulike sider ved seg selv.

LØFT er en metode vi benytter oss av i forhold til hvordan vi behandler hverandre, barna og foreldrene. Det vil si at vi fokuserer på det positive, på det som er bra, på det vi vil ha mer av. Vi får mer av det vi snakker om og gir oppmerksomhet, derfor legger vi vekt på å rose barna når de gjør noe bra i større grad enn vi fokuserer på negativ adferd.

Vi er opptatt av å gjøre som vi sier; og at vårt teoretiske grunnlag skal stemme med hva vi gjør i praksis. Kari Pape sine bøker «fra plan til praksis» og «jakten på den gode barndom» har vi hatt god nytte av i denne sammenheng.